Nr 1 · Oktober 2026 · Det grønne skiftet · 0 kr
VP
Magasinet om varmeNº 01Oktober 2026

Varmepumper.eu

Hvem hjelper boligeieren uten fjernvarme? Slik støtter Norden og Baltikum varmepumper

Published by

on

Grafikk: Støtte til varmepumper i Norden og Baltikum 2026 – nøkkeltall for ti land. Grafikk: varmepumper.eu

I Danmark kritiserer Varmepumpeindustrien at finansloven (statsbudsjettet) tilgodeser fjernvarmen framfor boligeiere på landet. Men hvordan gjør nabolandene det? Vi har sett på støtten i Norden og Baltikum. Den er svært ulik, og den er ofte midlertidig.

Norge: Luft til vann er tilbake

Siden 26. august 2025 har Enova igjen støttet luft-til-vann-varmepumper med 25 % av kostnaden, maks 20.000 NOK. Væske-til-vann kan få opptil 40.000 NOK, og begge må kobles til et vannbårent anlegg.

Enova støtter ikke luft-til-luft, men flere kommuner, blant annet Hol, Hemsedal, Sola og Åseral, har egne ordninger. Du må søke før arbeidet starter.

Danmark: Ordningen er rettet mot distriktene, men under press

Varmepumpepuljen gir 27.000 DKK til en luft-til-vann-varmepumpe eller jordvarme. Den gjelder bare hus utenfor fjernvarmeområdene.

Ordningen gikk tom i mai og fikk 200 mill. DKK ekstra i juli. Per 8. september var det rundt 75 mill. DKK igjen, og man kan søke til 30. november, eller til pengene er brukt opp.

Regjeringens forslag til finanslov flytter penger fra ordningen og gir mer penger til fjernvarmen. Varmepumpeindustrien advarer om at det rammer boligeiere utenfor byene.

Sverige: 30 % av materialene

Villaeffekten gir opptil 30 % av materialkostnaden, maks 60.000 SEK. Støtten gjelder hus bygget før 1990 som ikke er tilknyttet fjernvarme. Ordningen løper til 1. juni 2030, og tilknytning til fjernvarme kan også få støtte.

Finland: Fra tilskudd til skattefradrag

Den finske staten ga 4.000 € til boligeiere som byttet ut olje- eller gasskjelen. Beløpet var det samme uansett om de valgte luft-til-vann, jordvarme eller fjernvarme. Nesten 35.000 husstander fikk støtte før ordningen ble stengt 25. mai 2026.

Nå kan boligeiere som bytter ut oljekjelen, i stedet trekke 60 % av arbeidskostnaden fra på skatten, maks 3.500 € per person, til utgangen av 2027.

Island: Halvparten av utstyret

Hus som varmes opp med statsstøttet strøm, kan få 50 % av kostnaden til utstyr og materialer, maks 1.567.000 ISK. I tillegg refunderes momsen på varmepumpen.

Færøyene: Momsen refunderes, men støtten trappes ned

Boligeiere får momsen på anlegget delvis tilbake: 50 % i 2026 og 25 % i 2027. Fra 2028 opphører ordningen. Varmepumpen må levere minst 80 % av varmen, og en gammel oljekjel må leveres til skrot.

Grønland: Grønn varme fra vannkraft

Grønland går sin egen vei mot grønn varme med vannkraft. I 2023 kom 161 av 226 GWh fjernvarme fra vannkraft. I Nuuk, Ilulissat og Sisimiut kan boliger få strøm til oppvarming fra vannkraft til en særlig lav tariff.

Estland: Støtte der lufta er dårligst

Hus med fastbrenselfyring i utvalgte byer med dårlig luftkvalitet kan få 50–70 % i støtte, maks 10.000 € per hus. Interessen falt, og i 2025 ble 2 mill. € flyttet fra potten til forsvaret. Den nåværende potten på 4 mill. € er allerede fordelt.

Latvia: Opptil 70 %

Husstander kan få opptil 70 % av kostnaden dekket, eller 85 % for store familier. Støtten er maks 15.000 € per prosjekt og gjelder også tilknytning til fjernvarme. Det er rundt 20 mill. € igjen.

Litauen: Pengene forsvant på én dag

Støtten er i snitt rundt 3.500 € per varmepumpe og opptil 4.280 € for en luft-til-vann-varmepumpe på opptil 7 kW. Potten på 3,3 mill. €, som åpnet 2. januar 2026, var brukt opp samme dag. En ny runde ventes høsten 2026.

Mønsteret

Landene hjelper boligeierne bort fra olje og gass, men på svært ulike måter:

  • Danmark, Sverige og Island retter tilskuddet mot boliger uten fjernvarme.
  • Finland og Latvia støtter fjernvarme og varmepumper likt.
  • Grønland bygger den grønne varmen opp rundt vannkraft.

Felles er at mange ordninger er midlertidige, trappes ned eller åpner i korte runder. For boligeieren lønner det seg å handle mens støtten finnes.

Finn den riktige varmepumpen

Kilder: Varmepumpeindustrien (9/10-2026); Bolius (9/9-2026); Länsstyrelsen/Boverket; VVSforum og Norsk Varmepumpeforening om Enova; Sisä-Suomen elinvoimakeskus (6/3-2026); EnergiaYkkönen (6/2026); Umhverfis- og orkustofnun; TAKS; Dansk Fjernvarme (2025); Naalakkersuisut (2022); Kliimaministeerium og EIS; LSM (1/9-2026); LRT og ManoNamai (2026). Grafikk: varmepumper.eu.